Sommerferien nærmer seg slutten, og av mangel på løping har
jeg forsøkt å kompensere med å lese om løping. Kanskje ikke helt det samme, men
føler meg i hvert fall inspirert nå til å løpe mye når høsten og hverdagen
igjen setter i gang. Første bok jeg leste var Born to Run av Christopher McDougall, nærmere omtalt her. Andre bok som nå er ferdiglest er Why We Run av Robin Harvie.
I boka følger vi forfatterens utvikling fra maratondebutant til ultradistanseløper, og oppladningen til Spartatlon – et løp på 243 kilometer som går fra Aten til Sparta. Vi følger Harvie i de 12 månedene fram til løpet, hvor han etterhvert blir besatt av løping og alt han gjør handler om Spartatlon. De siste månedene før løpet, løper han opp mot 200 kilometer i uka og er med i flere ultraløp.
I boka følger vi forfatterens utvikling fra maratondebutant til ultradistanseløper, og oppladningen til Spartatlon – et løp på 243 kilometer som går fra Aten til Sparta. Vi følger Harvie i de 12 månedene fram til løpet, hvor han etterhvert blir besatt av løping og alt han gjør handler om Spartatlon. De siste månedene før løpet, løper han opp mot 200 kilometer i uka og er med i flere ultraløp.
Boka har den beskrivende undertittelen A Story of Obsession.
Harvie forsøker å forklare hva det er som driver ham til å løpe i mange timer
hver dag, og også si noe generelt om hvorfor mennesker løper - alt fra
mosjonisten som løper den faste 3-kilometers runden et par ganger i uka til de
som løper ekstreme distanser. Dette spørsmålet forsøker
forfatteren å besvare gjennom en rekke filosofiske refleksjoner og akademiske
digresjoner. Uten å avsløre forfatterens svar på dette, kan jeg si at jeg fant mer
interressant selve beskrivelsene av det ekstreme treningsregimet til Harvie,
enn de teoretiske drøftingene av problemstillingen. Høydepunktet er
beskrivelsen av selve løpet i slutten av boka. Hvordan Spartatlon gikk for
Harvie, og om han klarte å gjennomføre skal jeg heller ikke røpe her.
De to løpebøkene jeg har lest i sommer var vel verdt lesningen. Men nå holder det med løpelitteratur for en stund, og jeg har nå fordypet meg i en spennende krim som heldigvis faller utenfor denne bloggens tematikk.
De to løpebøkene jeg har lest i sommer var vel verdt lesningen. Men nå holder det med løpelitteratur for en stund, og jeg har nå fordypet meg i en spennende krim som heldigvis faller utenfor denne bloggens tematikk.
Ha en fortsatt god løpe/lesesommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar