Denne uka var jeg på min årlige kontroll hos tannlegen. Det har alltid vært ren rutine og jeg har alltid null hull. Så på nonchalant vis satte jeg meg i tannlegestolen denne tirsdagen og forventet å cruise gjennom sjekken med litt pussing og den sedvanlige oppfordringen om å være flink med tanntråd. Så stor var både min og min tannleges overraskelse da han etter å ha tatt bilde av tennene mine oppdaget to hull. Det var ikke små hull, men store som gikk nesten helt ned til roten.
Hvordan har jeg gått fra tretti år uten hull til å få to store hull på under ett år? Denne gåten funderte jeg på fram til jeg var tilbake hos tannlegen neste dag for å borre. Jeg har ikke endret tannpussevaner eller kosthold i hverdagen det siste året. Jeg har alltid slurvet med tanntråden uten at det har gjort noe tidligere. Men det er en ting som har endret seg betydelig i forhold til tidligere. Det har blitt mer og mer løping de siste årene, og spesielt det siste året har jeg vært ute på mange langturer på alt fra to-tre timer til seks-syv timer på de lengste. Til vanlig spiser jeg ikke mye sukker, men unntaket er på løpeturene mine. Da blir det mye sukkerholdig mat og drikke. Cola, boller og sjokolade er digg på langtur. I tillegg har det blitt mer sportsdrikke, under konkurranser og jeg har også noen ganger fylt drikkesekken med sportsdrikke på tur. I tillegg spiser man ofte når man er på tur. En liten bit her og der. Så i timesvis får munnen jevnlig tilførsel av mat og sukker, uten at man får skylt munnen ordentlig.
Jo mer jeg tenkte over det, jo mer sannsynlig syntes jeg det virket at det var en sammenheng mellom sukkerinntak på langturer og hull i tennene. Jeg presenterte teorien min for tannlegen min, og han var faktisk enig. Han foreslo at jeg kan prøve å tygge tyggis under løping for å få renset tennene. Det skal jeg teste. Ikke på intensive løp som maraton, da orker jeg nok ikke å tygge tyggis. Men på roligere langturer kan jeg prøve. Selvfølgelig skal jeg bli flinkere til å bruke tanntråd, og pusse tennene med engang jeg kommer hjem fra langtur. Jeg vil også kutte ned på sukkerinntaket og heller øke saltinntaket under langtur. Et raskt google-søk viser at sportsdrikke skader tennene, og jeg vil prøve å begrense dette til et minimum, kun et par beger på konkurranser.
Jeg tenker nå med skrekk og gru på hvordan jeg før Nordmarka Ultra Challenge drakk en halvliter cola før start. Deretter da løpet var i gang hadde jeg 2 liter sportsdrikke i sekken som jeg nippet på i 3-4 timer til den var tom. Underveis i løpet ble også tennene, som nå hadde marinert i cola og sportsdrikke i timesvis, utsatt for sjokolade og en bolle med vaniljekrem. Jeg var ute og løp i til sammen 8 timer og 40 minutter. Det vil si at i nærmere 9 timer utsatte jeg tennene for sukker og heftige syreangrep, uten å få skylt munnen ordentlig en eneste gang. Når man drikker gjennom drikkesekken tar man små slurker som ikke fyller hele munnen. Så framover skal jeg også være mer bevisst på å skylle munnen med vann. I tillegg trenger jeg ikke å drikke en cola før løpet. Den trenger jeg mye mer lengre ut i løpet, og da blir det mindre tid tennene får marinert i cola.
Da jeg kom hjem fra løpet var det fortsatt ikke tid for tennene mine til å hvile. Min kjære samboer hadde disket opp med et festmåltid som ble skylt ned med enda mer cola. Og å pusse tennene gjorde jeg ikke før jeg skulle legge meg. Det forundrer meg ikke om en stor del av hullene oppstod denne dagen, eller i hvert fall ble dypere.
De siste årene har jeg fått vondt og småskader mange steder av å løpe, men at hull i tennene kunne være en løpeskade hadde jeg aldri tenkt. Det er jo selvfølgelig bare en teori, men jeg synes ikke den er helt usannsynlig. Noen andre som har hatt fått hull i tennene av å løpe?
Hvordan har jeg gått fra tretti år uten hull til å få to store hull på under ett år? Denne gåten funderte jeg på fram til jeg var tilbake hos tannlegen neste dag for å borre. Jeg har ikke endret tannpussevaner eller kosthold i hverdagen det siste året. Jeg har alltid slurvet med tanntråden uten at det har gjort noe tidligere. Men det er en ting som har endret seg betydelig i forhold til tidligere. Det har blitt mer og mer løping de siste årene, og spesielt det siste året har jeg vært ute på mange langturer på alt fra to-tre timer til seks-syv timer på de lengste. Til vanlig spiser jeg ikke mye sukker, men unntaket er på løpeturene mine. Da blir det mye sukkerholdig mat og drikke. Cola, boller og sjokolade er digg på langtur. I tillegg har det blitt mer sportsdrikke, under konkurranser og jeg har også noen ganger fylt drikkesekken med sportsdrikke på tur. I tillegg spiser man ofte når man er på tur. En liten bit her og der. Så i timesvis får munnen jevnlig tilførsel av mat og sukker, uten at man får skylt munnen ordentlig.
Jo mer jeg tenkte over det, jo mer sannsynlig syntes jeg det virket at det var en sammenheng mellom sukkerinntak på langturer og hull i tennene. Jeg presenterte teorien min for tannlegen min, og han var faktisk enig. Han foreslo at jeg kan prøve å tygge tyggis under løping for å få renset tennene. Det skal jeg teste. Ikke på intensive løp som maraton, da orker jeg nok ikke å tygge tyggis. Men på roligere langturer kan jeg prøve. Selvfølgelig skal jeg bli flinkere til å bruke tanntråd, og pusse tennene med engang jeg kommer hjem fra langtur. Jeg vil også kutte ned på sukkerinntaket og heller øke saltinntaket under langtur. Et raskt google-søk viser at sportsdrikke skader tennene, og jeg vil prøve å begrense dette til et minimum, kun et par beger på konkurranser.
Jeg tenker nå med skrekk og gru på hvordan jeg før Nordmarka Ultra Challenge drakk en halvliter cola før start. Deretter da løpet var i gang hadde jeg 2 liter sportsdrikke i sekken som jeg nippet på i 3-4 timer til den var tom. Underveis i løpet ble også tennene, som nå hadde marinert i cola og sportsdrikke i timesvis, utsatt for sjokolade og en bolle med vaniljekrem. Jeg var ute og løp i til sammen 8 timer og 40 minutter. Det vil si at i nærmere 9 timer utsatte jeg tennene for sukker og heftige syreangrep, uten å få skylt munnen ordentlig en eneste gang. Når man drikker gjennom drikkesekken tar man små slurker som ikke fyller hele munnen. Så framover skal jeg også være mer bevisst på å skylle munnen med vann. I tillegg trenger jeg ikke å drikke en cola før løpet. Den trenger jeg mye mer lengre ut i løpet, og da blir det mindre tid tennene får marinert i cola.
Da jeg kom hjem fra løpet var det fortsatt ikke tid for tennene mine til å hvile. Min kjære samboer hadde disket opp med et festmåltid som ble skylt ned med enda mer cola. Og å pusse tennene gjorde jeg ikke før jeg skulle legge meg. Det forundrer meg ikke om en stor del av hullene oppstod denne dagen, eller i hvert fall ble dypere.
De siste årene har jeg fått vondt og småskader mange steder av å løpe, men at hull i tennene kunne være en løpeskade hadde jeg aldri tenkt. Det er jo selvfølgelig bare en teori, men jeg synes ikke den er helt usannsynlig. Noen andre som har hatt fått hull i tennene av å løpe?
