Intervalltrening med Löplabbet 16.10

I dag var jeg igjen med på Löplabbets faste intervalltrening på tirsdager. Jeg har ikke vært med siden før sommeren, og det merket jeg! Men det var deilig å løpe litt intervalltrening igjen. Det er effektiv trening!

Inne på den varme innendørsbanen på Bislett kjørte vi følgende opplegg i dag:

5 x 4 minutter, 1 minutt pause mellom hvert intervall
2 minutters pause
5 x 3 minutter, 1 minutt pause mellom hvert intervall

Pulskurven som en fjellkjede i Himalaya:

Stigende topper fra 85 til 95 prosent av makspuls.

Det er fellestrening hver tirsdag og det er gratis. Så det er bare å møte opp! Det pleier å være med mellom 10 til 20 stykker på alle nivåer i mosjonistsjiktet.
Mer info her: http://www.loplabbet.no/fellestrening

Skjennungstua opp 2. oktober

Nå ble jeg bare så skuffa. I går løp jeg Skjennungstua opp og det kjentes forferdelig hardt og slitsomt ut, og jeg følte at det gikk treigere enn i fjor. Men da jeg kom i mål og hørte tiden min husket jeg feil og tenkte at det var en raskere tid enn året før. Så i et døgn har jeg levd i den lykkelige illusjonen av at jeg hadde perset. Men nå fant jeg ut at jeg har rotet med tidene, og at jeg i går løp over 1 minutt treigere enn ifjor. Opphengt i å slå mine personlige rekorder som jeg er, har jeg nå vært utrolig skuffa den siste halvtimen - men heldigvis begynner det å slippe taket nå :)

Så oppsummert har jeg i denne årets løpesesong blitt dårligere på korte løp som Sognsvann rundt medsols og bakkeløpene i Maridalen, og bedre på de lange løpene (Nordmarka Skogsmaraton og Oslo Maraton). For meg betyr de lange løpene mest, men jeg hadde jo selvfølgelig håpet å også ha framgang på de kortere løpene. Så jeg må nok trene mer bakke- og intervalløp!

Tilbake til Skjennungstua Opp: som sagt forferdelig tungt de 6 kilometerne opp opp opp alle grusveiene fra Hammeren til Skjennungstua. Fellestart sammen med alle disse i mine øyne profesjonelle løperne som pleier å være med på Maridalsbakkeløpene, gjør at man føler at man nesten ikke beveger seg framover i de første motbakkene. Etterhvert er jeg nesten helt for meg selv, avbrutt av og til av den truende lyden av skritt som nærmer seg bakfra og som etterhvert ubarmhjertig passerer forbi. Det går vondt og trått oppover, med klimaks i de siste loddrette bakkene før Skjennungstua hvor utsikten er vakker og blodsmaken optimal. Men på toppen venter belønningen: hønsesuppe, boller, premietrekning av uendelige mange gavekort fra Löplabbet og løpebøker (jeg vinner aldri) og god stemning. Og gleden over å ha slått tiden fra i fjor (trodde jeg...).

Reportasje fra løpet med resultater: http://sognsvannrundtmedsols.no/2012/10/03/4782/