Den første snøen har lagt seg og markerer definitivt slutten på stiløpingen for i år. Det blir fint å gå på ski når det kommer litt mer snø, men jeg må nok innrømme at jeg liker meg best i skogen med løpesko på. Jeg går på ski for å komme meg ut i skogen om vinteren. Mange skientusiaster løper resten av året for å holde skiformen ved like. For meg er det omvendt. Jeg går på ski for å holde på løpeformen.
Årets løpesesong i skogen har vært helt fantastisk. Nordmarka har ikke vært så fin og tørr på åresvis. Og for å ikke snakke om hvor lang denne sesongen har vært. Jeg hadde siste tur på sti 1. desember! Jeg har hatt mange fine løpeopplevelser i høst. På de siste turene brukte jeg våtsokker, etter at det ble i kaldeste laget når isvann trakk inn i ullsokkene. Jeg synes det fungerte kjempebra.
En nydelig høstdag kjørte jeg bilen til Hakadal og løp Rondanestien sørøver og tok en blåsti nord igjen rett før Tømte, opp forbi Kalvsjøen til Trehjørningen, forbi Langvann og Elvannet før stien går øst tilbake til Hakadal. Denne delen av Nordmarka er jeg ikke så kjent i, og benytter sjansen når jeg har bil til å utforske nærmere. En utrolig fin del av marka! Tilsammen var denne turen på rundt 2,5 mil.
 |
| Kalvsjøen |
 |
| Og jeg som nettopp hadde vasket skoene... |
 |
| Trehjørningen |
 |
| Elvvannet |
 |
| Elvvannet |
 |
| Jeg mistet stien en time før det ble mørkt og i en halvtime ante jeg ikke hvor skulle. Så glad ble jeg da jeg fant blåmerket igjen. |
 |
| Og livet kunne ikke bli bedre da jeg fant en gjenglemt cola i bilen! |
Jeg tok også en tur i høst innerst i Sørkedalen for å utforske Bærumsmarka. Jeg satte bilen på Skansebakken og løp en trekant: Skansebakken-Kampesætra-Kampen-Skansebakken. Rundt to mil. Ikke for å fornærme noen men jeg synes nok ikke landskapet var like vakkert som i Nordmarka. Mye myr og skogshogstfelt. Men gøy å oppdage nye områder, og det er fortsatt mange deler av Bærumsmarka jeg ikke har vært i enda.
 |
| Jeg ble litt bekymret da jeg så at blåmerket går over Heggelielva som må vades. |
 |
| Men det var ikke noe problem å hoppe fra stein til stein og det var et tau å holde i og. Noe av det morsomme med å løpe i skogen er at det er som å løpe i en diger hinderløype. |
En ny favorittrute som jeg løp flere ganger, gikk fra Sognsvann og opp stien på vestsiden av Sognsvann opp til Frønsvollen. Her er det en koselig hytte som eies av Naturvernforbundet hvor man kan få et glass saft etter å ha løpt opp noen skikkelig harde bakker opp til hytta (ingen utsalg, men mulig å gi en liten donasjon). Videre på vestsiden av Aurtjernsliene til Blankvannsbråtan og trillestien til Kobberhaughytta. Liten pause inne på Kobberhaughytta foran peisen med en vørterøl, en kaffe og en vaffel. Tilbake har jeg variert mellom å løpe over Kobberhaugene mot Bjørnholt og videre på Gamle Nordmarksvei ned til Skjærsjøen. Hvis man vil ha en litt snillere retur er stien forbi Lørenseter til Ullevålseter en klassiker.
 |
| Til og med min bedre halvdel fikk jeg lokket med på tur denne dagen. |
 |
| Kobberhaughytta. Markas fineste hytte? |
 |
| Utsikt fra Kobberhaughytta. |
 |
| Se så idyllisk. Det er faktisk "bare" Sognsvann. |
 |
| Årets siste tur på sti. |
 |
| Typisk Nordmarka-utsikt. Utskjelte kraftledninger og Oslo i det fjerne. Jeg liker det. |
