Nå ble jeg bare så skuffa. I går løp jeg Skjennungstua opp og det kjentes forferdelig hardt og slitsomt ut, og jeg følte at det gikk treigere enn i fjor. Men da jeg kom i mål og hørte tiden min husket jeg feil og tenkte at det var en raskere tid enn året før. Så i et døgn har jeg levd i den lykkelige illusjonen av at jeg hadde perset. Men nå fant jeg ut at jeg har rotet med tidene, og at jeg i går løp over 1 minutt treigere enn ifjor. Opphengt i å slå mine personlige rekorder som jeg er, har jeg nå vært utrolig skuffa den siste halvtimen - men heldigvis begynner det å slippe taket nå :)
Så oppsummert har jeg i denne årets løpesesong blitt dårligere på korte løp som Sognsvann rundt medsols og bakkeløpene i Maridalen, og bedre på de lange løpene (Nordmarka Skogsmaraton og Oslo Maraton). For meg betyr de lange løpene mest, men jeg hadde jo selvfølgelig håpet å også ha framgang på de kortere løpene. Så jeg må nok trene mer bakke- og intervalløp!
Tilbake til Skjennungstua Opp: som sagt forferdelig tungt de 6 kilometerne opp opp opp alle grusveiene fra Hammeren til Skjennungstua. Fellestart sammen med alle disse i mine øyne profesjonelle løperne som pleier å være med på Maridalsbakkeløpene, gjør at man føler at man nesten ikke beveger seg framover i de første motbakkene. Etterhvert er jeg nesten helt for meg selv, avbrutt av og til av den truende lyden av skritt som nærmer seg bakfra og som etterhvert ubarmhjertig passerer forbi. Det går vondt og trått oppover, med klimaks i de siste loddrette bakkene før Skjennungstua hvor utsikten er vakker og blodsmaken optimal. Men på toppen venter belønningen: hønsesuppe, boller, premietrekning av uendelige mange gavekort fra Löplabbet og løpebøker (jeg vinner aldri) og god stemning. Og gleden over å ha slått tiden fra i fjor (trodde jeg...).
Reportasje fra løpet med resultater: http://sognsvannrundtmedsols.no/2012/10/03/4782/
Så oppsummert har jeg i denne årets løpesesong blitt dårligere på korte løp som Sognsvann rundt medsols og bakkeløpene i Maridalen, og bedre på de lange løpene (Nordmarka Skogsmaraton og Oslo Maraton). For meg betyr de lange løpene mest, men jeg hadde jo selvfølgelig håpet å også ha framgang på de kortere løpene. Så jeg må nok trene mer bakke- og intervalløp!
Tilbake til Skjennungstua Opp: som sagt forferdelig tungt de 6 kilometerne opp opp opp alle grusveiene fra Hammeren til Skjennungstua. Fellestart sammen med alle disse i mine øyne profesjonelle løperne som pleier å være med på Maridalsbakkeløpene, gjør at man føler at man nesten ikke beveger seg framover i de første motbakkene. Etterhvert er jeg nesten helt for meg selv, avbrutt av og til av den truende lyden av skritt som nærmer seg bakfra og som etterhvert ubarmhjertig passerer forbi. Det går vondt og trått oppover, med klimaks i de siste loddrette bakkene før Skjennungstua hvor utsikten er vakker og blodsmaken optimal. Men på toppen venter belønningen: hønsesuppe, boller, premietrekning av uendelige mange gavekort fra Löplabbet og løpebøker (jeg vinner aldri) og god stemning. Og gleden over å ha slått tiden fra i fjor (trodde jeg...).
Reportasje fra løpet med resultater: http://sognsvannrundtmedsols.no/2012/10/03/4782/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar