Innover i Maridalen en solskinnsdag

Denne helgen ble det repetisjon av turen jeg løp forrige helg, men denne gangen i solskinn og sammen med Torill.

Fra Sthanshaugen opp til Skar i Maridalen og tilbake. I underkant av tre mil til sammen.

Nye sko var kjøpt inn for anledningen. Adidas Adizero Adios 2, herreutgaven (jeg tror ikke føttene mine merker forskjell).

Før start veidde jeg drikkesekken for moro skyld. Den veier faktisk hele 2,6 kg når den er full!

 
 

Gult er kult!

Idyllisk i Maridalen. Vi så til og med to rådyr på veien, men de ville ikke stille opp til fotografering. Disse hestene derimot var mer samarbeidsvillige.

Ut på tur og aldri sur.

Mat som passer til skoene er viktig.

Til sammen klokket vi 28,59 km på 2:43:19, dvs. et tempo på 5:43 min/km. Garmin-klokka mi oppfører seg rart og måler vidt forskjellig puls og høydestigning for denne turen og samme tur jeg hadde forrige helg... Data fra siste tur: http://connect.garmin.com/activity/300610956

Avslutningsvis over på det medisinske. Jeg har fått vondt i vristen. Jeg fikk det etter langturen forrige helg, og småhaltet rundt i noen dager. Det ble bedre etter noen dagers hvile, men ble ganske vondt igjen på den siste turen. To dager siden nå, og det gjør vondt å gå, og når jeg vrir foten oppover. Noen som vet hva som er galt og hva som hjelper?






 

Innover i Maridalen en gråværsdag

Ny helg og tid for ny langtur. På morgenen meldte løpebuddy Torill avbud, noe som krevde at jeg måtte jobbe litt ekstra med egen motivasjon siden jeg var innstilt på selskap. Dagens målsetting var igjen en 3 mils tur, denne gangen fra Sthanshaugen inn i Maridalen og tilbake. En skikkelig kraftfrokost med egg og bacon og rikelig med espresso måtte til for å mobilisere de nødvendige kreftene for å få på seg drikkesekken og komme seg ut i gråværet. Men med en gang jeg var kommet til Bjølsen og fikk startet på den nokså ubarmhjertige stigningen opp til Brekke, var jeg godt i gang med dagens utholdenshetsprøve.

 

Ved Hammeren tok jeg inn Gamle Maridalsvei inn til Skar, og tilbake løp jeg Sandemosveien- Greveveien før jeg kom ut på Maridalsveien igjen. Veldig fin løperute med en del seige bakker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Småkuppert.



 

Selvportrett. "Bare" halvparten igjen...



Viktig med enegipåfyll underveis.

Sammendrag:
Avstand: 29.11 km
Tid: 2:44:26
Gj.sn. tempo: 5:39 min/km
Gj.sn. hastigh.: 10.6 km/t
Høydestigning: 840 m
Kalorier: 1,282 C

Løpedata på Garmin Connect: http://connect.garmin.com/activity/297812450

Bør man tøye ut?

De lærde strides. Enda en artikkel som  i hvert fall gjør at jeg blir usikker:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2594153.ece

Et sted leste jeg også at tøying kan gi dårligere løpsøkonomi. Det høres jo ikke bra ut. Nå er ikke jeg den som tøyer lengst og mest. Men helt siden gymmen på barneskolen har det blitt en innarbeidet vane å ta noen sporadiske tøyeøvelser etter en økt. En uvane?

Årets lengste tur

Oppladningen til Nordmarka Skogsmaraton er i gang, og med dagens langtur føler jeg og løpekamerat Torill at vi er relativt godt i rute til utholdenhetsprøven 15. juni.

Før påske løp vi en tur på 25 km ut til Fornebulandet og deromkring og tilbake til byen. Beina var helt forferdelige på de siste kilometerne. Fysisk uvel følte jeg meg også helt på tampen. En lang vinter uten lange løpeturer setter sitt merke.

I dag var det tid for en ny langtur, og selvfølgelig kunne vi ikke være dårligere enn sist gang. 3 mil burde jo være et minstekrav for dagens tur. Men med skogen fortsatt dekket av snø, er mulighetene begrenset. Ut til Fornebu igjen blir for repetetivt. Å ta toget et sted og løpe tilbake er jo ganske morsomt, men krever dog litt planlegging med å finne et tog. Drammensturen fra i fjor skal definivt gjentas i år, men vi trenger å bygge opp langturformen med noen kortere turer før det er aktuelt. Kanskje å løpe innover i Sørkedalen kunne være en idé? Google maps kunne fortelle at det er ganske nøyaktig 15 km fra Sthanshaugen (hvor jeg bor) til Sørkedalen skole. Der er det attpåtil en fin liten landhandel med kafé, så dermed var planen for turen klar: opp til Sørkedalen skole og tilbake, med pit-stop på landhandelen.




Rute og løypeprofil



Vi fikk en fin langtur i deilig vårvær. Første del opp til Bogstad byr på en del stigning. Strekningen innover i Sørkedalen føltes ganske seig og det er ikke helt ideelt å løpe i veikanten, men likevel er det en tur i fine landlige omgivelser. På landhandelen tok vi en lang pause. Berlinerbolle, kaffe og en sparkling guava-drikk på meg. Sjokoladekake, kaffe og en curious cola på Torill. Dette var helt nødvendig for å holde motivasjonen i hevd. Som det gjerne gjør etter en litt lang pause, føltes det grusomt slitsomt og lite fristende å skulle løpe den samme strekningen tilbake. Men vi beit sammen tennene, og etter at vi hadde bikket 2 mil spilte psykologien igjen på lag med oss. Med mest nedoverbakker tilbake til byen (riktignok avbrutt av noen brutale oppoverbakker) klarte vi målsettingen om 3 mil med rimelig stil. Snittfart på 10,4 km/t er ingen racerfart, men nå handler det mest om å vende beina til å løpe langt (igjen).

 

Og noe av det beste med en skikkelig langtur er å komme hjem. Spesielt når min kjære samboer disker opp med verdens beste lasagna og et par glass Barolo :) En skikkelig bra lørdag!

 

 

Løpedata på Garmin-connect: http://connect.garmin.com/activity/293989045