Det lengste jeg har løpt

I går løp jeg det lengste jeg har løpt. Både i avstand og for å ikke snakke om i tid. Torill og jeg løp 48 kilometer og var i bevegelse i 6 timer og tre kvarter. Med drikkepauser, spisepauser, løpe feil og å finne fram på kartet varte turen enda lengre, fra vi startet på Grua kl. 10 om morgenen til vi var framme ved Sørkedalen skole rundt halv sju på kvelden. Om 7 uker skal vi løpe Nordmarka Ultra Challenge og vi ville teste en del av traseen. På løpet har man med egen mat og drikke, så da fikk vi også testet dette. Uten noen tilsvarende erfaring hadde jeg med 4 pakker flapjacks og fylte Camelbacken med 2 liter energidrikk. Jeg regnet ut at det utgjorde 1700 kcal uten å ane om det var nok eller ikke. Det viste seg å passe bra, og underveis fylte vi også sekken med vann fra bekker.

Proviant.

Nordmarka Ultra Challenge starter på Mylla, men siden det ikke går noen buss dit, startet vi på Grua hvor det går en blåmerket rute på 6,5 km til Mylla. Ruta har en festlig start som går rett opp en skibakke bak Grua skole, gjennom busker og kratt fram til et boligområde hvor vi gikk oss vill til vi fant blåmerkene igjen, og klarte å rote oss bort igjen like etterpå inne på en bondegård. Men etter over en time hadde vi til slutt funnet fram til p-plassen ved Mylla, og kunne starte på traseen til NUC. Fra Mylla er det opp til Kollern, deretter forbi Tverrsjøstallen og opp over Pershusfjellet og videre til Katnosa. Med andre ord kupert og i de bratteste oppoverbakkene klyver vi i stedet for å løpe. Dette blir også strategien på løpsdagen. Det går ikke akkurat raskt unna på stiene, og på de mest kuperte og ujevne stiene bruker vi mer enn 9 minutter per kilometer.

Utsikt fra Pershusfjellet 650 moh

Da vi var kommet til Katnosa ville vi ta raskeste vei til Skar for å ta bussen hjem, for i går hadde det blitt for langt og hardt å følge hele traseen for løpet som fortsetter over Kjerkeberget, Kikuttoppen, Kobberhaugene, Bjørnsjøhelvete, over Kamphaug og forbi Fagervann og ender på Skar. Jeg fatter ikke hvordan vi skal orke alle disse toppene på løpsdagen! Men da slipper vi heldigvis å starte fra Grua.

Uansett, etter Katnosa løp vi raskeste vei til Sandungen og hadde egentlig tenkt å løpe grusveien langs Hakkloa og videre til Øyungen og endelig til Skar, men kom utfor et ufyselig hagl- og tordenvær. Pepret av iskuler fortsatte vi oppover og oppover en grusvei som aldri tok slutt. På dette tidspunktet var moralen på bånn og etter hvert visste vi ikke hvor den planlagte ruta vår gikk. Et skilt til Sørkedalen viste nærmeste vei til sivilisasjonen og kollektivtransport, og det ble en lang og seig mil hvor vi bikket den magiske maratongrensen som vi aldri hadde krysset før. De siste kilometerne kom endelig nedoverbakkene og solen tittet fram i det vi kom fram til Sørkedalen skole og den fantastiske landhandelen som ikke stenger før klokka 19 på søndager!

Ganske langt.

Kupert. Trøsten er at det går mest nedover. 1687 meter høydestigning.