2 forslag til løpetur i Nordmarka, 32 km og 14 km

En lang sommerferie med noen rolige løpeturer, fjellvandring i Jotunheimen, avslapning på hytta, med en avsluttende uke med tapas, cava og det gode liv i Barcelona, tok brått slutt da Torill og jeg hadde pangstart på høstsesongen med en 32 kms løpetur i Nordmarka forrige søndag. Vi vil løpe mye på sti framover pga. utholdenhetsprøven som venter oss om knappe 2 måneder: Nordmarka Ultra Challenge. Vårt første ultraløp (alt over 42 km ikke sant) som byr på 50 kilometer på sti i Nordmarka.

Øverst er Kikut.

Ruta på søndag gikk som følger: Sognsvann-Ankerveien over på rødmerka sti til Ullevålseter-over Skjersjøen og inn på Gamle Nordmarksvei til Bjørnholt-den unngåelige grusveien til Kikut men siste del på rødmerka snarvei-sti over Appelsinhaugen til Kobberhaughytta-sti over Blankvannsbråten til Ullevålseter-tilbake på rødmerka sti til Sognsvann. De siste kilometerne var mer halting og vralting enn løping, og hvert steg gjorde vondt i leddene uansett hvordan man satte ned foten. Som jeg har skrevet tidligere har jeg kjøpt vel ambisiøse terrengsko som føles som en sokk på foten på både godt og vondt, dvs. veldig behagelige og lette men med lite demping. Men jeg satser på at det vil bli bedre etterhvert som jeg får løpt dem inn og styrket legger og ankler.

Det ble en riktig hard søndagstur og vi var glad til for at stiene er så fine og tørre som de er nå. Så bra forhold har det ikke vært de to siste årene så vidt jeg kan huske. Områder som vanligvis er myr eller gjørmebad er nå tørre og harde underlag. Så det er bare å komme seg ut i skogen så lenge det varer! Vel hjemme gikk jeg rundt som en invalid og sleit også med å finne en behagelig stilling i horisontalen. Det føltes som om jeg hadde blitt slått med et jernrør nederst på ryggen (eller i hvert fall slik jeg forestiller meg det må kjennes). Forventet å se et stort blåmerke, men ingen merker. Jeg pleier å få gnagsår av drikkesekken, men dette her er ømt og sitter lengre ned på ryggen. Kan det være korsryggen som har fått seg en trøkk etter å humpet opp og ned i 32 kilometer, mest på sti i sko med liten demping? Jeg har i hvert fall ikke kjent noe lignende tidligere av tilsvarende lange turer på grus og asfalt.

Kupert i god Nordmarkastil. Toppen er Appelsinhaugen (458 moh.).

Noe godt på Kikut er viktig for moralen. Godt ingefærøl og gode boller!

I går var første dag kroppen føltes restituert nok til å løpe igjen og jeg løp en runde på 14 kilometer. Jeg har skaffet meg sommerkartet for Nordmarka: mange muligheter og nye stier å utforske! I går prøvde jeg stien fra Sognsvann til Vettakollen. De første 3 kilometerne til Vettakollen er det rett opp! Men utsikten på toppen er verdt slitet. Videre fra Vettakollen til Rishøgda før det er et lite stykke på grus til man går inn på stien til Ullevålseter. Tilbake løp jeg blåmerket sti på østsiden av Sognsvann helt fram til parkeringsplassen. Fint å unngå grusen.

Brå start fra Sognsvann (183 moh.) opp til Vettakollen (419 moh).

Etter turen var ømheten nederst i korsryggen tilbake, så søndagsturen sitter fortsatt godt i. Noen hviledager nå før neste eventyr.